Lillegulf er en Saab Sonett V4 fra 1969, produksjonsnummer 1599, kledd i Gulf Oils lyseblå og oransje racingfarger. Bilen kom fra Gent i Belgia til Trondheim i 2021 og er en av svært få Sonett V4 i Norge.
Det er ikke hver dag en svensk sportsbil fra 60-tallet dukker opp i samme drakt som Le Mans-vinnerne fra samme tid. Men det er akkurat det Lillegulf gjør.
Navnet oppsto i Saab-miljøet i Trondheim, «Trønderbataljonen», der bilene gjerne får kallenavn. Bjørn Østbyes forrige Sonett het Multebæret, etter fargen, og en annen het Lille Blå. Byen hadde allerede en større skapning i Gulf-farger, en De Tomaso Pantera kjent som Storegulf. Da var det naturlig å døpe Sonetten Lillegulf.

Hjemme i Trondheim, ved Gamle Bybro. Foto: Bjørn Østbye

Hjemme i Trondheim, ved Britannia hotel. Foto: Bjørn Østbye

Ute på landet i høstlige omgivelser. Foto: Bjørn Østbye
Sonett V4: sportsbilen som fikk Ford-motor
Sonett V4 er Sonett II-karosseriet med Fords 1,5-liters V4 i stedet for Saabs totakter. Byttet kom i 1967, da totaktsmotoren ikke lenger klarte de amerikanske utslippskravene, og Saab allerede brukte V4-en i 95 og 96.
For å oppfylle minstekravene for SCCA-racing i USA økte Saab produksjonen kraftig: 70 biler i overgangsåret 1967, 900 i 1968 og 640 i 1969, til sammen 1 610 Sonett V4.
Karosseri: glassfiber, boltet til en stiv boksramme med innebygd styrtbøyle.
Motor: 1 498 cm³ Ford Taunus V4, 65 hk, firetrinns kasse med rattgir og frihjul.
Kjennetegn: 1968- og 1969-bilene har den karakteristiske kulen på panseret som gir plass til V4-en.
Vekt: rundt 660 kg.

Den lave profilen: glassfiberkarosseri på stålramme. Foto: Bjørn Østbye

Emblemet på siden forteller hva som bor under panseret. Foto: Bjørn Østbye

Kulen på panseret gir plass til V4-motoren. Foto: Bjørn Østbye

V4-motoren til Lillegulf. Foto: Bjørn Østbye
Nummer 1599
Produksjonsnummer 1599 plasserer Lillegulf godt ut i 1969-produksjonen, mot slutten av Sonett II/V4-epoken. Sonett-chassisene ser ut til å være nummerert fortløpende gjennom årsmodellene. Nr. 284 er en 1967-modell og nr. 401 en tidlig 1968-modell, mens nr. 1373 og 1741 er 1969-biler. Totalt ble det bygget 1 868 Sonett II og V4 fra 1966 til 1969, så nr. 1599 er blant de siste par hundre. (Saab Heritage Car Museum USA)
Valget av drakt er treffende. Gulf Oils lyseblå og oransje ble verdensberømt på Ford GT40-ene som vant Le Mans nettopp i 1968 og 1969, samme år som Lillegulf forlot Saab-fabrikken. Detaljene følger stilen helt ut: oransje stripe over panseret og bakluken, oransje hekkpanel med Motorsport-dekor, Gulf-logoer på sidene, et Heuer-merke på døren som i Le Mans-filmen fra 1971 og et ratt i blått og oransje.

Lillegulf nyvasket på tørr asfalt. Foto: Bjørn Østbye

Rattet i blått og oransje foran de originale instrumentene Foto: Bjørn Østbye

Svarte seter mot paneler i Gulf-farger. Foto: Bjørn Østbye

Dørsidene i lyseblått og oransje skinn, laget av en familie med bakgrunn fra møbelfaget. Foto: Bjørn Østbye

Bagasjerommet og styrtbøylen sett ovenfra, med skinntrukne paneler. Foto: Bjørn Østbye

Gulf-stripen gjennom bagasjerommet, med logoen på lokket. Foto: Bjørn Østbye

Instrumentpanelet med speedometer og turteller. Foto: Raoul Verspeeten
Fra Lakewood til Gent
Lillegulf var ikke alltid lyseblå og oransje. Fra fabrikken var den blå, og papirene fra importøren Saab USA er bevart. Bilen med serienummer 001599 kom i land i New Haven i Connecticut og ble levert til forhandleren Sanford Cox Sales Corp i Lakewood i Ohio. Veiledende pris var 3 725 dollar, eller 3 858 dollar levert med frakt og klargjøring.
Første eier var Robert Hunter i Columbus i Ohio, som kjøpte bilen gjennom Karns Automotive i New Carlisle. Høsten 1969 betalte han 50 dollar for Saabs livstidsgaranti på V4-motoren, som gjaldt så lenge han eide bilen. Med bilen fulgte også et velkomstbrev fra Saab USA-sjefen Ralph T. Millet. Han oppfordret nye eiere til å sette det vedlagte trollet i bakruten og bli med i kampen mot «Black Forest Elves», en lite tilslørt hilsen til Volkswagen. Da skulle de få et ekstra vennlig tut fra andre Saab-eiere.

Robert Hunters søknad om livstidsgaranti på V4-motoren, høsten 1969. Dokument: Bjørn Østbyes arkiv

Selve garantibeviset, preget med Robert Hunters navn og datoen 11/5/69. Saab USA lovet å dekke motorblokk, topper, veivaksel, kamaksel og alle indre deler så lenge den opprinnelige kjøperen eide bilen. Dokument: Bjørn Østbyes arkiv

Velkomstbrevet fra Saab USA, med oppfordringen om å sette “trollet” i bakruten. Dokument: Bjørn Østbyes arkiv
I 1986 solgte Hunter bilen til Richard Coburn, også i Ohio. Tolv år senere dukket den opp i en annonse i Hemmings Motor News: en blå Sonett V4 med bare 10 000 originale miles. Belgieren Bert Van Rossen var allerede bitt av Sonett-viruset. Han ringte selgeren, fikk bilder og overtalte faren til å bli med til Columbus. Bilen viste seg å være helt original og i perfekt stand, og i 1998 ble den skipet til Belgia, der den fikk skiltet BVR-451. Bagasjerommet var fullt av reservedeler på kjøpet.

Robert Hunter og Richard Coburn i 1986, da bilen skiftet eier. Foto: privat arkiv

Fortsatt blå: bilen i USA før den reiste til Belgia. Foto: privat arkiv
I mai 1999 viet det belgiske bilbladet AutoGids bilen et oppslag med tittelen «Bijna maagdelijk», nesten jomfruelig. Med 10 681 miles på telleren var den ifølge bladet et av de mest uberørte eksemplarene i verden.
Bert hadde bilen i rundt tre år. Så forelsket han seg i en annen bil, en Bricklin, og solgte #1599 motvillig tidlig på 2000-tallet for å få råd. Det har han angret på siden. Kjøperen var en enslig antikvitetshandler i Gent-området som brukte bilen daglig, men uten garasje. Han døde kort tid etter. Da det offentlige ryddet leiligheten, ble tre store ringpermer med bilens dokumentasjon kastet. Heldigvis hadde Bert tatt kopier av det meste.
Bilen ble stående ute i vær og vind helt til 2012. En Sonett er ikke vanntett, så rusten fikk tak og mye av interiøret var fuktskadet. Da kjøpte Raoul Verspeeten i Gent den. Han drev et lite møbelverksted sammen med kona og sønnen. Familien strippet bilen helt, sveiset bort rusten og bygde den opp igjen i en helt ny stil: Gulf Livery, med Gulf- og Heuer-emblemer. Sidepaneler, tak og bagasjerom ble trukket i farget skinn, og erfaringen fra møbelfaget kom godt med. Jobben tok fire år. Motor og girkasse er fortsatt de originale.

Slik så den ut da Raoul Verspeeten fikk tak i den i 2012: blå, men preget av mange år ute i vær og vind. Foto: Raoul Verspeeten

Bilen strippes helt ned, karosseriet og interiøret av. Foto: Raoul Verspeeten

Fuktskader i gulvet etter årene utendørs. Foto: Raoul Verspeeten

Bilen strippes helt ned, karosseriet og interiøret av. Foto: Raoul Verspeeten

Ferdig lakkert hjuloppheng med oransje fjærer i hjulbuen bak. Foto: Raoul Verspeeten

Undersiden av karosseriet, klar for rustarbeid. Foto: Raoul Verspeeten

Gulvet er sveiset og grunnet. Foto: Raoul Verspeeten

Rammen grunnet, med fjæringen på plass. Foto: Raoul Verspeeten

Bakveggen bak setene, rustbehandlet og grunnet. Foto: Raoul Verspeeten

Ferdig lakkert hjuloppheng med oransje fjærer foran. Foto: Raoul Verspeeten

Skinntrekk skjæres til, med fagkunnskap fra møbelverkstedet. Foto: Raoul Verspeeten

Bakveggen trukket i grått skinn. Foto: Raoul Verspeeten

Dashbordet monteres med rattet i Gulf-farger. Foto: Raoul Verspeeten

Gulf-drakten er på plass, men undersiden mangler fortsatt. Foto: Raoul Verspeeten

Snart ferdig: den oransje stripen langs sidene er lagt. Foto: Raoul Verspeeten

Det ferdige interiøret med skinn i blått og oransje. Foto: Raoul Verspeeten

Klar for veien, med farget skinn på dørsidene. Foto: Raoul Verspeeten

Motoren og fjæringen på plass under panseret. Foto: Raoul Verspeeten
I 2018 etterlyste Bert sin gamle Sonett på det nederlandske forumet saabforum.nl. Han husket ikke lenger hvem han hadde solgt den til, og innrømmet at tanken på en Gulf-versjon fikk ham til å grøsse, for han elsket originalen. Mannen bak Benelux Sonett Register mente å ha sett en Gulf-Sonett i Gent, men ingen kunne bekrefte at det var samme bil. Først i 2025 ble tråden knyttet sammen på forumet: Gulf-Sonetten fra Gent var #1599, og den hadde havnet i Trondheim (saabforum.nl). Da hadde Bert og Bjørn allerede fortalt hver sin del av historien i Club Sonett Swedens blad Sonettvärlden, i nummer 4/2021 og 1/2022.
Fra Gent til Trondheim
Bjørn Østbye har kjørt Saab siden 1995. I 2017 var han eneste ikke-australier i veteranbilrallyet Targa Tasmania, og der spøkte han med at de andre lagene burde stille med en ordentlig bil neste år, en Saab Sonett. Selv hadde han aldri sett en. Hjemme i Norge kjøpte han kort etter en urestaurert Sonett III fra 1972 i fargen Burnt Orange, #1886, og hadde den i fire og et halvt år.
Planen var ikke å kjøpe en ny Sonett etter at #1886 var solgt. Men på Autoscout24 fant han #1599. Han visste at Gulf-drakten var helt feil for de fleste Saab-entusiaster, men for ham var den fantastisk. Høsten 2021 reiste han til Gent sammen med en Saab-venn med stetoskop og kompresjonsmåler, og turen endte med handel. Før det spurte han i Gammalsaabens Venner om råd om betaling og transport, og innlegget fikk over hundre reaksjoner. Han endte med å bruke Autoformidling AS, som kjøpte bilen, ordnet papirene og fraktet den til Trondheim.
Bilen ble registrert i Norge 30. november 2021, med Østbye som første registrerte eier her. Den fikk skiltet U-1599, med samme tall som produksjonsnummeret.
En bil som skal kjøres
Lillegulf er ingen utstillingsgjenstand. I 2022 var den med til Trollhättan, der Saab-folket feiret 75 år med Saab-biler. Den gangen reiste den på tralle bak Østbyes laserrøde cabriolet. Året etter kjørte den selv: I juni 2023 gikk den knirkefritt fra Trondheim til Halden, med Østbye i cabrioleten bak. Å kjøre bak den var gøy og en fin lydopplevelse, skrev han. Han har også kjørt den til Tjøme på landstreffet til Gammalsaabens Venner.

Klar for eksport til Norge, 3. november 2021. Foto: Raoul Verspeeten

Bjørn Østbye med Lillegulf. Foto: Bjørn Østbye

På vei til Trollhättan i 2022, på tralle bak Bjørns laserrøde cabriolet. Foto: Bjørn Østbye

Blant andre Saab-er på treffet i Trollhättan 2022. Foto: Bjørn Østbye

På Saab-treff, side om side med eldre klassikere. Foto: Bjørn Østbye
I 2024 fikk publikum se bilen på nært hold, da Lillegulf ble stilt ut på Oslo Motorshow. Den sto på ramper med døren åpen og et informasjonsark i vinduet, og trakk et jevnt tilsig av nysgjerrige. Mange av dem hadde nok aldri sett en Sonett før.
Året etter fikk Lillegulf gjøre det drakten er laget for. På STCNs landstreff i Verdal i 2025 var den med på banekjøringen. Med Gulf-stripen over panseret og taket la den seg inn i svingene på asfalten, akkurat slik en Sonett ble tenkt i sin tid.
Lillegulf på Oslo Motorshow 2024. Foto: STCN
Lillegulf på Oslo Motorshow 2024. Foto: STCN

Lillegulf på banen i full fart på landstreffet til STCN i 2025. Foto: STCN
Drivlinjen er original. Ifølge eieren hadde bilen gått rundt 46 000 miles i 2025, og kilometertallene i Kjøretøyregisteret peker samme vei: omkring 40 000 miles ved import og 41 236 ved EU-kontroll i 2022. Sommeren 2025 fikk motoren elektronisk tenning fra 123 Ignition, en vanlig oppgradering som gir jevnere gange og sikrere start.
Østbye har selv beskrevet bilen ærlig: over 50 år gammel og ikke strøken, men herlig å kjøre. Det eneste som virkelig plager, er viskerne, som er litt ustabile i regnvær. Han har også samlet god dokumentasjon på bilens historikk og regner den som verneverdig.
Dokumentasjonen følger med bilen. I bagasjerommet, under bakruten, ligger en egen perm merket «1969 SAAB Sonett 2 V4 #1599» med Club Sonett Swedens logo. Rundt den er drakten trukket helt inn i bilen: en Gulf-oljekanne, en TAG Heuer-eske, Gulf-skilt og oppbevaringsbokser i blått og oransje. Et klistremerke fra Saab-festivalen «75 Years of Saab Spirit» i 2022 sitter på en av boksene.
Med bilen følger også kopiene Bert van Rossen tok av den opprinnelige dokumentasjonen. Originalene gikk tapt i Belgia.
Bagasjerommet til Lillegulf på landstreffet til STCN i 2025. Foto: Njål Langeland (for STCN)
Ny eier, samme drakt
Allerede etter turen i 2023 skrev Østbye at han typisk blir åpen for å selge når en bil er bra, for å gi andre muligheten til å dele gleden. Han hadde absolutt ikke behov for å selge, og prisen måtte være riktig. I juli 2025 luftet han interessen mer direkte, med beskjed om at skambud under 300 000 var uinteressante.
I september 2026 fikk Lillegulf ny eier i Hardanger. Bilen er fortsatt registrert på U-1599.
Om artikkelen
Tekst: Runar Austmo. Takk til Bjørn Østbye for historien, bildene og dokumentene,
Har din Saab en historie?
Vi vil gjerne skrive om flere medlemsbiler. Send en e-post til post@stcn.no. Har du rettelser eller mer informasjon om Lillegulf, hører vi også gjerne fra deg.
Kilder
Saab USA, Inc.: importørens leveringsdokument for Sonett 97VX serienummer 001599 (Bjørn Østbyes arkiv)
AutoGids nr. 518, 22. mai 1999: «Bijna maagdelijk»
Bert Van Rossen: «Sonett virus in Belgium», Sonettvärlden 4/2021 (Club Sonett Sweden)
Bjørn Østbye: «Hva skjedde videre med #1599?», Sonettvärlden 1/2022
Bjørn Østbye: «Historien om Lillegulf», innlegg til 9-posten, april 2022
Bjørn Østbyes innlegg i Facebook-gruppen Saabklubben Gammalsaabens Venner, 2. oktober 2021, 3. juni 2023 og 14. juli 2025
Weet iemand waar Sonett V4 1599 gebleven is – saabforum.nl (2018–2025)
Statens vegvesen, Kjøretøyregisteret: oppslag på U-1599, 31. oktober 2026
Oslo Motorshow 2024 og STCNs landstreff i Verdal 2025: bilder
Information from the participating Saab clubs – Svenska Saabklubben